Ofte stilte spørsmål

Her finner du en oversikt over ofte stilte spørsmål vedrørende brevene som NJORD Law Firm har utsendt om ulovlig fildeling eller nedlasting av film.

Hvilke klienter representer NJORD Law Firm?

NJORD Law Firm representerer en større gruppe filmprodusenter – noen store og andre mindre – og både produsenter i og utenfor Skandinavia. Eksempelvis kan det nevnes produsenter som Nu image, Voltage Pictures LLC og Zentropa. De filmene NJORD Law Firm representerer er både kjente filmer som The Expendables 3, Olympus Has fallen og Flaskepost fra P, mindre kjente filmer som Autómata og The Cobbler, samt filmer med kjente skuespillere som Sylvester Stallone, Nicole Kidman, Birgitte Hjort Sørensen og Nikolaj Lie Kaas.

Alle har utfordringer med at filmene dessverre blir sett av mange gjennom medier som ikke har lov til å vise filmene. Hvis du ser eller laster ned en film fra nettverk som Popcorn Time, BitTorrent eller The Pirate Bay, har du sett filmen ulovlig.

Hver gang en film lastes ned eller deles ulovlig på internett, går filmprodusenten glipp av inntekter som generes gjennom kinofremvisninger, salg av DVD og Blu-ray og bruk av lovlige strømmetjenester. Dette betyr at filmbransjen som helhet mister sitt forretningsgrunnlag, og at det blir færre penger å produsere nye filmer og tv-serier for.

Hva er fildeling?

Man kan dele filer på mange forskjellige måter. En av de mest populære metodene er fildeling gjennom et såkalt P2P-nettverk (peer-to-peer), som forbinder datamaskinene med hverandre over internett. Hver enkelt datamaskin i nettverket kan agere både som server og klient for en annen datamaskin i nettverket. Ved nedlastning blir data mottatt fra en server via internett, mens data ved en opplastning overføres til en server via internett. Fildeling gjennom P2P innebærer således både nedlastning og opplasting av en fil.

Ofte stilte spørsmål

Det eneste som kreves for å dele filer over et P2P-nettverk er en internettforbindelse og et P2P-program slik som f.eks. Bittorrent, uTorrent eller Popcorn time. Disse programmene blir ofte brukt til å dele og laste ned ulovlig kopierte filmer, musikk, spill, E-bøker mm. Rent teknisk skjer det en deling av filer samtidig med nedlastningen av en fil. Det er noe man aktiv kan søke å hindre, men det kan være vanskelig å unngå.

En bestemt form for fildeling kalles «streaming» (Strømming på norsk). Delingen skjer ved at en bruker laster opp en fil, f.eks. en spillefilm, til et nettverk og hvor andre brukere kan «streame» filen ved å laste ned små bruddstykker av denne filen. Filen deles opp i et antall mindre brudstykker for å øke hastigheten. Disse små bruddstykkene kopieres og lagres på datamaskinen til hver enkelte bruker, og kopiene distribueres videre til nettverket. Slik økes tilgjengeligheten ytterligere for de brukere i nettverket som forsøker å laste ned den aktuelle filen. Jo flere brukere som deler filen, jo hurtigere kan filen dermed strømmes.

Ofte stilte spørsmål

Når en fil deles som beskrevet ovenfor, tildeles filen en unik «hash-verdi» i fildelingsnettverket. Denne «hash-verdien» bestemmes av filens binære innhold og kan sammenliknes med et fingeravtrykk. Brukerens nedlastning og deling av en spesifikk fil i nettverket kan således identifiseres gjennom «hash-verdien». Dermed skjer det kun en nedlastning og deling av denne spesifikke fil.

Filens «hash-verdi» gjør det mulig å foreta en måling av hvor mange IP-adresser som deler og laster ned den spesifikke filen. En slik måling viser det som betegnes som «swarm size» og «audience size».

Det samlede antall av IP-adresser i nettverket som laster ned og deler en spesifikk fil på et spesifikt tidspunkt betegnes som «swarm» (sverm på norsk). Adgang til den aktuelle svermen er betinget av at man laster ned og deler den samme filen som øvrige IP-adresser i svermen. Hastigheten ved nedlastningen av filen avhenger i stor grad av hvor mange brukere som er tilknyttet den aktuelle svermen og dermed hvor mange som deler den spesifikke filen samtidig.

Mens swarm size gir et øyeblikksbilde over fildelingen, viser en måling av audience size, hvor mange IP-adresser som deler og laster ned en spesifikk fil i løpet av en lengre tidsperiode, f.eks. over tre måneder. Måling av «audience size» kan dermed anvendes til å indikere en generell tendens for ulovlig deling av en spesifikk film.

Hvorfor er fildeling ulovlig?

Lovgrunnlaget i åndsverksloven

Nedlastning og deling av opphavsrettslig beskyttet materiale er ikke lovlig dersom handlingen foretas uten rettighetsinnehaverens samtykke jf. åndsverksloven § 2. Etter § 12 3. ledd bokstav B) er det ikke tillatt å benytte seg av fremmed hjelp til eksemplarfremstilling av filmverker. Ulovlig deling av filer i et fildelingsnettverk er omfattet av dette forbudet. Les mer om lovgrunnlaget og de relevante bestemmelser her.

Ulovlige sider

Popcorn Time, BitTorrent, uTorrent mfl. er fildelingsnettverk som tilbyr filmer uten samtykke fra rettighetshaverne. Disse fildelingsnettverkenes eksistens er betinget av at brukerne deler og laster ned opphavsrettslig beskyttet materiale med hverandre.

Hvis du er i tvil om en side/tjeneste er ulovlig, kan NJORDs 10 gode råd til lovlig film på nettet være til hjelp.

Lovlige sider

Hvis du vil se en oversikt over lovlige tjenester, henviser vi til følgende: https://www.sharewithcare.dk/digitale-tjenester/.

Jeg abonnerer på lovlige tjenester som Netflix, Viaplay, HBO mfl., så hvorfor skriver dere til meg?

At du har sett film eller serier via en av disse tjenestene er ikke årsaken til at vi kontakter deg. Vi kontakter kun innehavere av IP-adresser som er registrert aktive i et fildelingsnettverk som f.eks. Popcorn Time eller BitTorrent, hvor filmen har blitt gjort tilgjengelig uten samtykke fra rettighetshaveren.

Ofte vil abonnementer til lovlige tjenester være geografisk begrenset. Dette kalles gjerne «geoblocking». Geoblocking betyr at en spesifikk film/serie som f.eks. er tilgjengelig i USA, men ikke tilgjengelig i Norge, blir blokkert de på de lovlige tjeneste i de landene som er underlagt geoblockingen. Hvis en spesifikk film er underlagt geoblocking i ditt område, vil et forsøk på å omgå blokkeringen (f.eks. ved bruk av en VPN-forbindelse) dermed utgjøre en ulovlig utnyttelse av filmrettighetene. På de fleste lovlige tjenester vil geoblocking normalt gjennomføres ved at filmen ikke inngår i katalogen av filmer som er tilgjengelig.

Hvis du er i tvil om en tjeneste er lovlig, kan NJORDs 10 gode råd til lovlig film på nettet være til hjelp.

Ansvar for ulovlig aktivitet på ditt internett

Er jeg ansvarlig for andres bruk av mitt internett?

I utgangspunktet er du ikke ansvarlig for andres bruk av din internettforbindelse, men det er vår oppfattelse at du som abonnent er den som best mulig kan undersøke og sikre den forbindelse du betaler for.

Det er likevel omstendigheter som gjør at du kan bli ansvarlig for at din internettforbindelse blir anvendt til ulovlige aktiviteter.

Vår oppfattelse er at du under visse omstendigheter kan gjøres ansvarlig for andres bruk av din internettforbindelse til ulovlige aktiviteter. Holdepunkter for denne oppfattelsen kan finnes i en rekke avgjørelser i saker fra Danmark og Finland.

I en dom fra 2008 avsagt av Østre Landsret i Danmark (B-19-08) dreide det seg om en person som i 2004 hadde trådløst internett uten kryptering – altså var internettforbindelsen ikke beskyttet med et passord. Østre Landsret fant ikke tilstrekkelig bevis for at den registrerte eieren av internettforbindelsen hadde gjort musikkverk tilgjengelig gjennom den usikrede internettforbindelsen. Retten fant at andre kunne ha misbrukt internettforbindelsen og at det ikke var ansvarspådragende i seg selv at eieren ikke hadde beskyttet forbindelsen med et passord.

Omstendighetene har imidlertid endret seg fra den gang. I dag leveres trådløse routere med kryptering aktivert. Dette betyr at man aktivt må fjerne passordet for å åpne internettforbindelsen. Man kan også gi andre adgang til internettforbindelsen ved å dele passordet med dem.

Etter vår oppfatning kan man gjøres ansvarlig for opphavsrettskrenkelser, slik som ulovlig nedlastning av film, hvis man gir andre tilgang til internettforbindelsen ved enten å utlevere passordet eller fjerne passordet fra routeren, vel vitende om at det kan skje eller tidligere har skjedd ulovlig nedlastning av film. Denne type krenkelser krever nemlig adgang til internettforbindelsen over en lengere tidsperiode og at man anvender P2P-software.

I en finsk dom fra juli 2016 ble det i likhet med saken overfor tatt stiling til ansvaret for at en har trådløs internettforbindelse uten passord. Den finske domstolen fant det bevist at innehaveren av IP-adressen hadde delt og nedlastet filmer og serier selv om internettforbindelsen ikke var sikret med passord. Innehaveren ble dømt til å betale mer enn 32.000 EUR i kompensasjon og saksomkostninger for å ha delt ti episoder av serien «Black Sails» og filmen «A Walk Among the Tombstones» via BitTorrent.

Denne finske innehaveren av IP-adressen anførte at hans trådløse internettforbindelse var åpen for alle og at det kunne ha vært hvem som helst som lastet ned og delte filmene og seriene via hans internettforbindelse. Etter en vurdering av de konkrete omstendighetene fant den finske domstolen at innehaveren var ansvarlig for krenkelsene på internettforbindelsen til tross for at den var åpen. Du kan lese domstolens avgjørelse på finsk her.

I en annen finsk sak fra februar 2017 ble innehaveren av en IP-adresse ikke funnet ansvarlig for den ulovlige fildelingen knyttet til IP-adressen. I denne saken fant den finske domstolen ikke tilstrekkelig bevis for at de aktuelle filmene og seriene var blitt delt fra innehaverens egen datamaskin. Domstolen fant også at innehaveren av IP-adressen ikke var ansvarlig for andres bruk av internettforbindelsen til ulovlig aktivitet. I avgjørelsen la domstolen blant annet vekt på at det ikke kunne bevises at internettforbindelsen hadde vært beskyttet med passord, og at det derfor ikke kunne legges til grunn at innehaveren var kjent med den ulovlige aktiviteten fra dennes internettforbindelse. Saken ble i april 2017 anket til 2.domstolsinstans. Du kan lese domstolens avgjørelse på finsk her.

Er jeg som forelder ansvarlig for mitt barns ulovlige fildeling?

Hvis ditt barn blir erstatningsansvarlig for en skade f. eks. ved ulovlig fildeling, kan du som forelder hefte for ditt barns skadevoldende handlinger med inntil kr. 5.000. Det er de som bor sammen med og har omsorgen for barnet som er erstatningsansvarlig i slike tilfeller jf. Skadeerstatningsloven § 1-2.

Ansvaret gjelder for hver skadevoldende handling eller unnlatelse som barnet blir erstatningsansvarlig for. Det er ikke en betingelse at foreldrene har utvist manglende tilsyn med barnet eller på en annen måte har pådratt seg ansvar for barnets skadevoldende handling.

Erstatningsansvaret gjelder uavhengig av hvor og når barnet har forvoldt skade. Det er altså også gjeldende selv om det f.eks. skjer mens barnet er på ferie, hos en venn, eller hvis det skjer mens barnet er alene hjemme.

Foreldre kan også pådra seg erstatningsansvar for det fulle erstatningsbeløp dersom vedkommende ikke har ført tilbørlig tilsyn med barnet eller ikke har gjort det som etter forholdende er rimelig å kreve av dem for å forhindre skadeforvoldelse jf. Skadeerstatningsloven § 1-2.

Forskjellige former for ulovlig fildeling

I det følgende gjennomgår vi de forskjellige formene for ulovlig fildeling som kan gjøre deg som abonnent på IP-adressen ansvarlig.

Scenario 1: "Jeg har selv sett/forsøkt å se filmen"

  • I dette scenarioet er du i utgangspunktet ansvarlig som direkte skadevolder for den ulovlige fildelingen.

Scenario 2: "Mitt barn har sett/forsøkt å se filmen"

  • Hvis ditt barn har sett eller forsøkt å se filmen, kan du som forelder hefte med inntil kr. 5.000 for skader som ditt barn har blitt erstatningsansvarlig for.

Scenario 3: "Jeg har ikke selv sett filmen – kan det være andre i husstanden?"

  • Som abonnent på IP-adressen er det vår oppfattelse at det er du som best mulig kan undersøke hvem i husstanden som kan ha sett eller forsøkt å se filmen ulovlig.

Scenario 4: "Jeg har utleid/lånt ut boligen"

  • I utleie/utlånssituasjoner skjer det av og til at leietaker eller låner ulovlig laster ned film gjennom din internettforbindelse (f.eks. gjennom Airbnb). Det er vår oppfattelse at det er du som best mulig kan undersøke hvem det er som kan ha sett eller forsøkt å se film ulovlig.

Scenario 5: "Jeg har en åpen internettforbindelse som ikke er utstyrt med passord."

  • Hvis din internettforbindelse er åpen, vil andre kunne logge på og deretter bruke forbindelsen til å se/forsøke å se en film ulovlig. Hvis du er klar over at andre benytter din internettforbindelse til ulovlig fildeling, kan du etter en konkret vurdering kunne bli ansvarlig som innehaver av internettforbindelsen.

Scenario 6: "Hva er sjansen for at jeg har blitt hacket?"

  • Sjansen for at du har blitt hacket er etter den tilgjengelige statistikken å bedømme, veldig liten. Vi opplever sjeldent at internettleverandørene har problemer med hackerangrep mot deres kunder.

Hvis man blir utsatt for hacking vil formålet typisk være å få tilgang til kontoopplysninger, nettbank mv. En hacker vil etter vår oppfatning sjelden bruke internettforbindelsen til å se film.

Hvordan behandler NJORD mine opplysninger?

Registrering av ulovlig aktivitet

Filmprodusentene benytter spesialister som får ansvaret for innsamlingen av informasjon om hvilke IP-adresser som ulovlig deler eller nedlaster film som produsentene har opphavsretten til.

Hver visning av filmen gjennom internett blir identifisert og sporet til en IP-adresse, og softwaren kan knytte et bestemt tidspunkt til en konkret IP-adresse. Filmprodusentene benytter bl.a. programvareleverandøren MaverickEye UG, som overvåker og identifiserer datatrafikk, til å identifisere IP-adresser som deler eller nedlaster film ulovlig. Dersom man ser eller laster ned en film via eksempelvis Popcorn Time eller lignende hjemmesider, eller ved hjelp av fildelingsprogrammer som BitTorrent, uTorrent eller eMule, kan dette altså undersøkes og dokumenteres ved hjelp av bestemte IT-verktøy

MaverickEye UG’s systemer for overvåkning av fildelingsnettverk og de heri aktive IP-adresser, har i en tysk rettsak vært gjenstand for en uavhengig ekspertbedømmelse utført av Dr. Simone Richter. I sin rapport kom Dr. Simone Richter med sin vurdering av denne programvaren, samt validiteten av den innsamlede dataen. Rapporten konkluderer med at programvaren er i stand til å overvåke trafikk på fildelingsnettverk, at softwaren presist registrer tidspunktet for dataoverførsel og at programvarens mekanismer gjør at det ikke blir innsamlet feilaktige IP-adresser. Du kan lese rapporten via følgende link.

Hva er en IP-adresse, og er det min IP-adresse i brevet?

En IP-adresse er en unik adresse for forbindelsen til et gitt nettverk. Alle enheter tilkoblet en internettforbindelse bruker følgelig den samme IP-adressen for å kunne få tilgang til internett.

Din IP-adresse i dag er ikke nødvendigvis den samme som på tidspunktet for visningen av filmen fordi IP-adressen kan være dynamisk og skifte over tid.

Din internettleverandør har opplyst at du var abonnent på IP-adressen på det daværende tidspunkt og det er kun disse opplysninger brevet til deg baseres på.

Søksmålsprosedyre

For å få opplysninger om innehaveren av den gjeldende IP-adressen, herunder navn og adresse, utstedes det et pålegg etter reglene i åndsverksloven § 56 B) rettet mot internettleverandørene. Dersom en begjæring etter § 56 B) tas til følge, er internettleverandøren forpliktet til å utlevere opplysninger om navn og adresse på en abonnent.

Ofte stilte spørsmål

Bevisene for den ulovlige aktiviteten på IP-adressen legges først frem for domstolene. Domstolene foretar deretter en vurdering av bevisene, og hvis vilkårene i § 56 B) er oppfylt, kan internettleverandørene pålegges å utlevere opplysningene.

Internettleverandørens opplysninger om innehaveren av den gjeldende IP-adresse på det aktuelle tidspunkt, danner deretter grunnlaget for vår henvendelse til innehaveren av IP-adressen.

Internettleverandørene – oppbevaring av opplysninger

Internettleverandører er forpliktet til å oppbevare opplysninger om navn og adresse på innehaveren av en IP-adresse i en periode.

Det er disse opplysningene Filmprodusentene anmoder om for spesifikke IP-adresser.

NJORD Law Firms håndtering av opplysninger som databehandler

Det danske Datatilsynet har grundig undersøkt behandling av personopplysninger i forhold til utsendelse av slike brev og konkludert med at dette «kan skje innenfor rammene av Persondataloven og at behandlingen av opplysninger om personer, som det antas har krenket opphavsrettigheter, er nødvendig for at rettskrav skal kunne fastlegges, gjøres gjeldende eller forsvares i forbindelse med politianmeldelse eller sivilrettslig forfølgning. I den forbindelse har tilsynet lagt vekt på det opplyste om at opphavsrettskrenkelser som hovedregel er underlagt privat påtale og at det i praksis ofte vil være umulig for rettighetsinnehavere å håndheve deres rettigheter, hvis opplysningene ikke skal kunne behandles. Datatilsynet har også lagt vekt på at de innsamlede IP-adresser, som er knyttet til rettighetskrenkelsene, ikke umiddelbart kan henføres til noen person, før tidspunktet hvor opplysninger om navn og adresse på abonnenten mottas fra internett-tilbyderen på bakgrunn av en rettskjennelse.» (oversatt fra dansk). Les hele det danske Datatilsynets uttalelse her.

NJORD Law Firm behandler opplysninger om innehavere av IP-adresser i overensstemmelse med persondatalovens regler. Les Persondatanotisen

Hvordan skal jeg forholde meg til NJORDs brev?

Skal jeg svare?

NJORD Law Firm oppfordrer mottakerne av brevet til å svare på henvendelsen. Det er vanskelig for oss å avslutte den enkelte sak dersom vi ikke mottar svar på vårt brev.

Forbrukerombudsmannen i Danmark har etter mange henvendelser fra mottakere av brev fra blant annet NJORD Law Firm utsendt en pressemelding som tar stilling til spørsmålet. Forbrukerombudsmannen oppfordrer til at brevene besvares, herunder med svar på de spørsmål som er angitt i brevet. Du kan lese Forbrukerombudsmannen pressemelding her.

 Det sendes ut brev med tilsvarende innhold i de øvrige skandinaviske landene. I den forbindelse har Finlands undervisnings- og kulturministerium via deres hjemmeside utsendt en oversikt over spørsmål og svar vedrørende brevene. Her oppfordrer departementet til at brevene ikke ignoreres. Departementet oppfordrer videre til at man som innehaver av IP-adressen undersøker om medlemmer av husstanden eller andre med tilgang til internettforbindelsen har begått den krenkelse som angis i brevet. Du kan lese oversikten på finsk her.

I Norge har Forbrukerrådet i motsetning til de andre skandinaviske lands forbrukermyndigheter og -organisasjoner oppfordret til at man som brevmottaker ikke bør besvare brevet fra NJORD Law Firm. Forbrukerrådet uttaler at brevet «fremstår som et rent trusselbrev, hvor man forsøker å skremme kundene til å betale». Du kan lese pressemeldingen fra Forbrukerrådet her. Hos NJORD Law Firm er vi ikke enige med Forbrukerrådet, men ønsker gjennom økt opplysning omkring arbeidet vi gjør å samarbeide med Forbrukerrådet. Vi har derfor bl.a. avholdt dialogmøte i Oslo med bl.a. Forbrukerrådet.

I Sverige har Konsumentverket (den svenske forbrukermyndigheten ledet av forbrukerombudsmannen), lagt seg på samme linje som forbrukermyndighetene i Danmark og Finland. Cecilie Norlander, jurist i Konsumentverket uttaler: ”Om man anser sig vara oskyldig så behöver man inte betala något utan har alltid rätt att få saken prövad i domstol”.  Det fremgår av uttalelsen at man ikke skal føle seg forpliktet til å inngå forlik dersom man er uskyldig. Du kan lese hele artikkelen med uttalelsen fra Konsumentverket her.

Skal jeg ringe eller sende en e-mail til NJORD Law Firm?

Vi oppfordrer brevmottakere til å sende en e-mail med svar på de spørsmål som er angitt i brevet til ipn@njordlaw.com. Vi gjør vårt beste for å besvare telefoniske henvendelser, men vi avslutter ikke sakene før vi har mottatt en skriftlig besvarelse av vårt brev inneholdende navn og saksnummer. Skriftligheten, selv om henvendelsene skjer gjennom e-mail, er for å unngå misforståelser vedrørende opplysninger.

Skal jeg inngå forlik?

Brevet inneholder et tilbud om et endelig forlik og avslutning av saken.

Et forlik er en juridisk bindende avtale mellom partene om en endelig avslutning av saken på grunnlag av de opplysningene som foreligger. Avtalen gjelder for nedlastningen av den eller de konkrete filmer saken omhandler.

Det er helt frivillig å inngå et forlik og fullt ut din egen beslutning. Profesjonell rådgivningen kan i den forbindelse være fordelaktig.

Dersom du ikke ønsker å inngå et forlik, har filmprodusenten naturligvis fortsatt mulighet til å undersøke forholdet og kan på bakgrunn av dine krenkelser av filmprodusentens opphavsrett, velge å innlede rettsak mot deg. NJORD Law Firms oppgave er å redusere antallet ulovlige nedlastninger og registrerer derfor i sine undersøkelser perioden for den ulovlige nedlastningen og antall filmer som er lastet ned på samme IP-adresse.

NJORD Law Firm har ført rettsaker i Norden om fildeling, og er involvert i løpende saker for retten. Rettsakene medfører ofte store omkostninger for begge parter og søkes derfor naturligvis unngått.

Hvordan kan jeg hjelpe eller undersøke?

NJORD Law Firms brev inneholder en angivelse av det presise tidspunkt og den presise datoen for den ulovlige fildelingen.

Som innehaver av IP-adressen kan du spørre medlemmer av husstanden om de har sett den aktuelle filmen eller serien.

Alternativt kan du undersøke om husstanden har hatt gjester eller andre som har hatt tilgang til internettforbindelsen på det aktuelle tidspunktet.

Les mer om hvordan du unngår ulovlig nedlastning i NJORDS 10 gode råd til lovlig film på nettet.

Kan jeg gå til myndighetene?

Man kan som borger henvende seg til flere myndigheter.

Først og fremst har du mulighet til å henvende deg til Forbrukerombudet. Kontaktinformasjon finner du her.

Du har videre muligheten til å klage til det danske Advokatnævnet, som behandler saker vedrørende god advokatskikk. Vi kan opplyse om at en mottaker av et brev fra NJORD Law Firm har sendt inn en klage på atferd til Advokatnævnet med påstand om overtredelse av reglene for advokaters profesjonelle oppførsel (god advokatskikk) etter den danske retsplejeloven § 126, stk. 1. Advokatnævnet aviste klagen og fant at henvendelsen til innehaveren av IP-adressen var berettiget.

Advokatnævnet i Finland tar løpende stilling til lignende saker om hvorvidt brev som er avsendt der er i strid med deres regler for god advokatskikk. De har utsendt en oversikt med spørsmål og svar vedrørende brevene.

Det opplyses om at Advokatnævnet i Finland pr. 28 februar 2017 har truffet avgjørelse i ni slike saker. I åtte av sakene kom Advokatnævnet til at brevene ikke var i strid med god advokatskikk. I den siste saken fikk advokaten påtale for å ha sendt flere brev selv om mottakeren etter første brev hadde medelt sitt ønske om å prøve saken for domstolene. Du kan lese sakene på finsk her.

Du har også mulighet til å kontakte politiet. Brevet fra NJORD er kun et sivilrettslig tilbud om forlik og ikke en bot eller innledning til straffesak. Det danske politiet har allerede sett på brevene, og har lagt seg på samme linje som det finske politiet. Du kan lese pressemeldingen fra det finske politiet her. Innholdet heri er kort fortalt at utsendelse av denne typen brev i disse sakene ikke er saker som politiet beskjeftiger seg med, men er sivilrettslige saker.

Vi oppfordrer til at du i stedet for å søke rådgivning ved en av de mulighetene som er nevnt ovenfor, kontakter en advokat eller søker annen profesjonell juridisk rådgivning.

Kan jeg anvende standardsvar fra internettet til besvarelse å besvare brevet til NJORD Law Firm?

Vi har konstatert at det eksisterer flere guider på internett om hvorledes en kan besvarelse vår henvendelse. Disse veiledningene er hverken er formulert av myndigheter, etablerte interesseorganisasjoner eller advokater. En bør derfor ikke la rådgivning gjennom disse guidene stå alene og bruken av et standardsvar på vårt brev kan være uheldig for oppklaringen av saken.

Har NJORD Law Firm tatt ut stevning i saker om ulovlig fildeling?

Vi kan opplyse om at NJORD Law Firm ved tidligere anledninger har tatt ut stevninger i saker om ulovlig fildeling.

I 2016 ble en av de som mottok brev fra NJORD Law Firm pålagt å betale kr. 5.000 til en filmprodusent for ulovlig fildeling av en film. Du kan lese medieomtale av dommen i Berlingske her.

Hvordan har beløpet blitt beregnet?

Det har blitt foretatt en skjønnsmessig beregning i fastsettelsen av beløpets størrelse. Beløpet er ment å dekke vår klients tap for manglende betaling for den ulovlige nedlastningen av filmen og for delingen av filmen. Beløpet omfatter således både tap som følge av at du har gjort filmen tilgjengelig for deg selv og som følge av at du har gjort den tilgjengelig for andre ved å dele den over internett.

Beløpets størrelse samsvarer med rettspraksis på området og er utregnet for fildeling av én film. Beløpet er etter vår oppfattelse vesentlig mindre enn kravet vil være hvis saken går videre til retten.

Det er mange elementer i en slik sak, og tapet som er påført på grunn av den ulovlige fildelingen eller nedlastningen, kan ikke kun sammenlignes med prisen for en kinobillett eller spillefilm til kr. 150. Bruken av de ulovlige tjenestene til å laste ned filmen gir samtidig andre mulighet til å se filmen og filmen gjøres tilgjengelig for et stort publikum.

Du kan lese mer om dette på Rettighetsalliansens hjemmeside.

Hvordan kan jeg unngå ulovlig nedlastning?

Inspirert av Forbruker Europas guide til forbrukere; ”10 måder at undgå kopivarer”, har NJORD Law Firm utarbeidet 10 gode råd til hvordan du eller andre i din husstand kan unngå de alminnelige fallgruvene for ulovlig fildeling og/eller nedlastning av film på internett. Guiden veileder deg også om hvordan du best sikrer deg mot ulovlig aktivitet på din internettforbindelse.

Ofte stilte spørsmål